Blandet hverdag

Søndagsblues med snørr og tur

Påskeharen bragte forkjølelse til heimen, og det er så stusselig og kjedelig, og jeg da som aldri er syk! Så nå synes jeg litt synd på meg selv, jeg har nok veldig liten erfaring i det å være tufs, for jeg er veldig, veldig sjelden hjemme fra jobb, så det er jo litt hell i uhell at jeg får det nå som jeg allikevel har fri. Når det er snakk om menn med forkjølelse så er det ofte en litt skadefro undertone og litt himling med øynene, om at jada, gubbsjuken, den er heftig…  men jeg forstår de så godt, de har min fulle sympati!

Jaja, nå har jeg fått klaga litt og det føles bedre. Wilma og jeg har hatt en stille dag i dag, men jeg har det litt i bakhodet at det snart er vanlig hverdag og vi skal tidlig opp, så i dag var det opp kl.08, i morgen er det opp enda litt før, og til tirsdag…ja da er det opp på ordentlig. Wilma synes nemlig det er helt unødvendig å starte dagen så gruelig tidlig.

I dag har vi vært på to turer, ene turen med min venninne Connie og familiens to arbeidshunder. Jeg kaller de for arbeidshunder for de er i jobb ved tollstasjonen ved Svinesund som narkohunder. Der gjør de en viktig jobb med å snuse seg frem til alt som ikke skal over grensa og inn i Norge!

Maddie er en Springer spaniel, og hun er den med mest fart i, når Wilma var mindre var Maddie dritskummel for hun var nok litt brå og voldsom (som i lek og moro og det går i 120) Nå er det mere stas med Maddie, Wilma synes det beste er å løpe etter, for da ser hun hvor ho er, men rask som hun er og  med kanskje et lite snev av litt ADHD så kommer Maddie plutselig opp på siden av Wilma og da skvetter hun litt.

Nora er en jaktlabrador, og hun er snart pensjonist, litt treg og sær i ny og ne, men hun er fin på den måten at hun setter grenser og er klar og tydelig, kanskje litt mentor for unge Frk. Wilma? Når vi er på tur så lunker Nora som oftest bak, så vi er nødt til å vente på henne, hun stresser ikke, voksne damer gjør ikke det sier hun..  Ja dette er da to av vennene våre, de bor fint til så vi kan kose oss i skogen uten å forstyrre, og etter turen vanker det som regel en kaffekopp til ho mor!

Tur nr. to i dag var alene, altså bare Wilma og meg, når vi går sånn alene så snakker vi litt, mest jeg med Wilma og jeg innbiller meg at Wilma svarer «ja» og «mmmm» for hun er jo egentlig opptatt med å sniffe, utforske og tisse, både her og der i alle vinkler. Jeg synes det er trivelig med disse turene med bare oss to, en slags tosomhet, derfor synes jeg det ser så trist ut med hundeeiere som enten har musikk i ørene eller trykker på telefonen mens de går tur med hunden sin, akkurat som om de mye heller ville gjort noe annet enn å lufte familiens firbeinte, og slik vil ikke jeg ha det.

Eller så måtte jeg være litt streng i dag, Wilma stengte ørene og latet som om hun ikke hørte meg, og da måtte jeg gå og hente henne, men så kom hun med da og sa noe om at hun skulle jo bare…. Hun er i den fantastiske fjortis alderen, teste grenser og se om hun må komme akkurat nå eller om hun kan vente litt…strekke strikken bare litt til?

Vi har også vært ute i hagen og leka litt, så vi har fått godt med frisk luft i dag. Nå tar vi kvelden Wilma og jeg med litt tv-titting og latskap i sofaen.

Wilma og Tracey <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *