Blandet hverdag

En godt blandet helg

Denne helgen har vært strålende, og det er mer igjen for det er jo litt helg i morgen også, og det skal nytes! Fredagen kom og gikk med regn og atter regn, tur i Rødsparken ble det og merkelig nok tasset Wilma blid og fornøyd rundt, hun så ut som ei rotte våt som hun var, men hun så ut til å trives. Kanskje det er forskjell på det å bli våt på beina og helt våt på hele kroppen? Eller kanskje hun ikke tenker på det når hun får løpe rundt å sniffe, tisse og utforske, nei ikke vet jeg. Det ble en omgang på kjøkkenbenken med føner, børste og kam etterpå når vi kom hjem.

Lørdagen kom med sol, varme og en lett bris som lovet godt… og jeg som hadde planer om å se hvor lenge Wilma ville sove før hun våknet og ville ut. Ja, ja det ble det ikke noe av for jeg ville ut, og avtale med Monia og Sparta hadde vi så det bar avgårde med kaffe og sitteunderlag i sekken, innom Shell for å kjøpe sjokoladeboller også dro vi til Tutjern. Her får sjelen ro, for det å hvile blikket på blått vann, mose og krokete furutrær det er balsam! På vei inn til tjernet går hundene rundt og snuser, sniffer og leser hundeavisen, og jo lenger tid det er siden sist, jo mere stas tror jeg det er. Jeg tenker at nye steder er litt som nye ukeblader for oss mennesker, og er det lenge siden vi har gått tur akkurat her, er det nesten litt som å lese ukebladene fra i fjor på hytta.

Kaffen og bollene smakte godt, og Monia og jeg snakket om alt fra religion og ulvedebatten, vi var enige om at det vakte sterke følelser hos folk, både ulven og Jesus. Litt sosial trening for lille frøken Wilma ble det også, hun har nemlig begynt å vise litt eiermine ovenfor meg den siste tiden, hun kan være litt bitchy og prøver seg og demonstrer at jeg er hennes. Så nå ble det både kos og godbit til Hr. Sparta, lille frøken Wilma oppførte seg eksemplarisk og tillot alt uten å mukke. Jeg vil jo ikke ha en sær hund som herser med andre hunder, så dette har vært viktig for meg å ta tak i…. snakker vi litt bortskjemt…?

Etter Tutjern bar det avgårde opp til Fagerholt til Nora og Maddie og menneskene deres. Der ble det litt mere kaffe i koppen og pølsegrilling i bålpanna, og mye frisk luft, vi er jo litt desperate når sola endelig titter frem, da tyter vi ut av husene våre og det er vel da vi også ser om naboen har overlevd vinteren. Når vi kom hjem kveila Wilma seg sammen og  sa at hun bare skulle hvile øyet litt…..

Litt senere på kvelden hadde vi mere oppdragelse, for når vi spiser i stua så har Wilma fått den vanen at hun ligger enten under bordet foran Jan Egil, eller så setter hun seg like gjerne ved siden av han i sofaen…hun ser ganske så fornøyd ut og sier noe om at vi deler med oss hvis vi er i familie… Dette må ta slutt og jeg har fått rollen som den strenge, Jan Egil sier bare med blid stemme noe sånn som, «neimen, sitter du der du da, du må ikke tigge Wilma» Og ALLE skjønner at Wilma driter i det og fortsetter med opplegget sitt… Altså, jeg er den strenge og bestemte, i går innførte vi en ny regel om at Wilma ligger i gangen mens vi spiser..

I dag, søndag ble det også en fantastisk start på dagen, det er så deilig å våkne og forstå at på utsiden av gardinene er det en sol som venter. Det ble tur med Monia og Sparta i dag også, og turen gikk på ny til Rødsparken, og videre ned mot vannet ved tyska og hollenderen. Her benyttet Sparta anledningen til å bade, han er jo tross alt en Labrador, og de er glad i vann!

Wilma var litt mer forsiktig av seg, hun sa noe om at det er nå på denne tiden alle bader og blir forkjøla så hun sto over… Etterpå stakk vi en kjapp tur innom Jon-Espen og Magnus for litt kaffe i sola på verandaen. 🙂

Dagen gikk og vi har gjort litt forskjellig, jeg fikk hjelp av Wilma når jeg luket i blomsterbedet og vi har slappet av i hagen, her har vi også hatt sosial trening for hun tror hun hører ting også boffer hun i barten, jeg har sagt i fra til henne at selv om hun mener at hun eier fortauet så må hun la andre gå på utsiden av gjerdet hennes uten at hun må si noe… Det var noe helt annet når vi våknet kl.06.30 på torsdag av at hun plutselig pep og nesten hylte…jeg ble jo helt forskrekka og tok henne med meg under armen og gikk ut i hagen, ikledd joggesko og dunkåpe… ( lekkert, tenk bleke vinterbein med litt hår på…) Jeg tenkte kanskje hun var dårlig og måtte fort ut, men neida, det var rådyr i hagen! Stakkars bambi fikk jo helt karamba, for Wilma brysket seg, blåste opp brystkassa (så mye som en liten kineser på 4.5 kg kan) og hun bjeffet, ikke bare boffing, men skikkelig «ulebjeffing» hvis dere forstår hva jeg mener… Bambi spratt over gjerdet og vi gikk inn igjen, hun brysket seg fremdeles og satte seg midt i senga og boffet i barten…j

En deilig søndag ble avsluttet med enda en tur i Rødsparken, en liten kveldstur var på sin plass, og jeg fikk henne til å posere midt mellom Hvitveisen og de store, staselige Eiketrærne som har stått der i flere hundre år, de har nok fått med seg både det ene og det andre… 😉

 

Tracey & Wilma <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *