Blandet hverdag

Bruke hue vettu!

Wilma og jeg har jo deltatt på valpekurs, det gjorde vi i vinter,  og da øvet vi på «sitt», «ligg», «innkalling» og «bli». Hun klarte seg, veldig bra synes jeg enda så liten som hun var, og det virket som om hun lærte raskt uten at jeg har så mange andre hunder å sammenligne med (jeg er heller ikke inhabil her synes jeg…). Vi trener fremdeles så vi holder det vedlike, «bli», «sitt» og alt det der, og vi har lagt til det å gå nogenlunde pent i bånd uten å dra for mye. På vei til og fra jobb så synes jeg hun ska få gå ganske fritt uten for mye mas og innblanding fra meg, da skal hun få lese avisen og sjekke ut hvem som har vært på hennes vei siden sist, også skal hun jo gjøre fra seg på de rette stedene, og det er ikke bare tilfeldig hvor det gjøres må dere tro. Dette krever nøye planlegging, pluss at det selvsagt må tisses, ikke bare en eller to, men helst tre og fire ganger. Alle skal få greie på at Wilma was here! Så som sagt, til og fra jobb styrer Wilma litt tempo og hvor vi skal gå, innen for rimelighetens grenser, vi skal jo på jobb til en viss tid.

Så Wilma og jeg er nå på vei til å få oss en felles hobby, vi skal trene lydighet sammen! Det vil si, Wilma skal gjøre som jeg sier, og når det skjer får hun belønning. Wilma gjør hva som helst for pølse, og da er det pølser fra Prior med grønt nøkkelhull på.

Vi er så heldige å få hjelp av Connie og hunden hennes Dina som også er en liten kineser. De konkurrerer i Freestyle og Rallylydighet, og det er veldig moro å få hjelp av noen som er så flinke og inspirerende. Connie har sagt at bronsemerket, det er målet vi skal jobbe mot til høsten, og jeg grugleder meg, jeg tror det blir moro!  Jeg er heldig som har så mange hjelpsomme venner rundt meg som hjelper meg tålmodig, og som svarer og forklarer når jeg lurer på noe, og nå kommer altså Connie nr.2, ja for jeg har jo en Connie fra før som også har hjulpet meg med tips og råd. 🙂

I kveld har vi øvet på å gå ved siden av meg og det å holde øyenkontakten. Jeg øver meg på å belønne akkurat i rett tid, pluss at jeg har fått beskjed om å rose og gi enda mer av meg selv, «det skal være julaften» når jeg roser Wilma og det skal bare være SÅÅÅÅ gøy å gjøre som jeg sier! (trodde det var det allerede jeg…???)  Vi har også øvet litt på det å sitte helt inntil i «på plass» posisjonen, og der er det en del øving, både for Wilma og meg, vi gir ikke opp!

Det er så moro å trene og leke sammen med min ille kineser, det er fint å gå tur også, men jeg tror at Wilma setter pris på det lille ekstra. Jeg tenker at når hun er så tålmodig og rolig på jobben så kan det være artig med litt hjernetrim ved siden av turene i skogen eller her rundt i gatene våre, bare for å få fresa ut og brukt seg litt. Nå ligger hun i allefall  som et lite slakt i gangen, mett og sliten og jeg tipper en smule fornøyd!

Wilma & Tracey <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *