Blandet hverdag

Selvfølgelig snakker hun!

Her for litt siden når det regnet helt vann en mandagsmorgen, og Wilma og jeg tok bilen til jobb så hadde vi en samtale. Ja Wilma og meg altså, det er ofte det at vi småprater litt, kanskje mest meg, men det skal hun ha, hun er en god lytter…

Det startet den morgenen at hun sa at jeg måtte bære henne ut til bilen, for det regnet og det var så vått. Hvorpå jeg sier at det regner, og du kommer til å bli våt når du skal ut i parken for å tisse og bærsje, og Wilma sier at «jada, hun vet det, men hun vil bare ikke bli så bløt nå når hun skal sitte i bilen». Og som den bortskjemte frøkna som hun er, så bar henne selvfølgelig bort til bilen!

 Hun er alltid treg når hun skal ut av bilen, vi tar oss god tid….

Så fortsetter det da, jeg kjører og hun sitter bak i buret sitt, jeg forteller om hvor mye vann det er rundt omkring, for det er skikkelig svære vanndammer, både på fortau og i veien. Radioen står på og antageligvis så synger jeg en liten trudelutt med den stemmen jeg har, her vet jeg ikke hva Wilma tenker, men det hender at hun skakker på hodet og ørene hennes står sånn rett frem og hun ser på meg mens jeg synger…kanskje hun liker stemmen min?

Så fortsetter vi da, i det hun ser at jeg tar frem regnfrakken så rygger hun inn, helt innerst i buret, og hun nekter meg i ta på henne regnfrakken, og hun sier «neiaaa, ikke den» Jeg forklarer at hun blir våt helt inn til skinnet og hun ser på meg med bedende øyne-«du kan jo bare føne meg tørr når vi kommer inn på jobb» Og jeg sier «Ok, men du må være kjapp»! Så fortsetter vi, vi nesten løper opp til parken, hun lukter, tisser og mener at «ferdig, nå går vi ned på jobb eller!?» Jamen du må bærsje også sier jeg, og hun sier «Nope, må ikke». Ja det er lenge til vi får pause igjen, da må du holde deg forklarer jeg for henne. «Ja det går helt fint, jeg må ikke bærsje nå, så det går bra» får jeg til svar. Jeg prøver meg igjen i den stilen med at hvis du plutselig må, så er det ikke så lett å stikke opp i parken hvis vi har en massasjeklient på benken, men hun himler litt med øynene og presiserer at «JEG MÅ IKKE PÅ DO NÅ»! Ja, ja da snur vi da og løper ned på jobb, frøkna blir fønet tørr, hopper opp i stolen sin og sovner. Og der ligger hun, sover, drømmer, strekker seg litt og tar livet helt med ro.

  Hun kan kunsten å slappe av denne frøkna….

Når vi avslutter arbeidsdagen og går til bilen så bærsjes det, og hun sier litt triumferende » der ser du, jeg klarte å holde meg, det var det jeg sa»!

I går var vi en liten tur oppe ved Tutjern, der er det så vakkert og vi har vært der gjennom hele året, og det er så fint å se skiftningene i naturen gjennom alle årstidene.

I dag blir det tur med Rufus, han er en kjekk liten kar som vi har hengt litt sammen med i det siste. Wilma og Rufus leker fint, og de er jo på samme alder og størrelse.

Wilma og jeg ønsker dere en strålende dag! <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *