Blandet hverdag

Hormoner og depresjoner i Oskleiva!

Dagene går fort her i Oskleiva, og det har blitt litt forandringer i min arbeidssituasjon, ikke noe dramatisk, men med en kranglete rygg så har jeg vært heldig å få en jobb hvor jeg kan sitte mer. Dermed er kroppen min mindre vond og jeg har mer overskudd! Men det er jo et lite hjertesukk…Wilma kan ikke være med på den nye jobben min. Heldigvis er det bare tre dager i uka, og hun er hjemme alene i litt over seks timer, og det er ikke alltid det er tre dager i uka heller, for Jan Egil her jobber jo skift, og han har noen ganger fri på  formiddagene. De dagene jeg må dra avgårde uten Wilma så går vi en fin tur på mellom 20 og 30 min, før jeg spiser frokost og tar en kaffe. Så er det farvel og Wilma passer huset sammen med Solveig.

Men det er egentlig ikke dette jeg skal fortelle om i dag, nei det er disse hormonene igjen!!!

Jeg tror Jan Egil her kan være glad jeg ikke har samme syklus og varighet på humørsvingningene som Wilma, for makan til før, og etter og underveis humør skal du lete lenge etter!!!

Altså, en ting er det jo når hun lader opp til løpetiden, da merker jeg at hun sniffer og tisser her og der og det blir bare mer og mer jo nærmere løpetiden hun kommer. Hun kan bråsnu og bare må tilbake og sniffe litt til der hun akkurat var, og på vei hjem fra jobb som til vanlig for meg uten hund tar snaue ti minutter tar det 25 min. med Wilma! Denne atferden bygger seg opp over ett par måneder…. Så løper hun da…. humøret er så som så, når vi først kommer oss ut (for det er ikke alltid hun vil det…les «må overtales» ) Da strener hun avgårde som om hun er redd for å gå glipp av noen dufter og kjekke hannhunder… Men så er alt er over og jeg tenker, endelig! Neida, det er da det verste spetakkelet starter, ikke for at det er mas og gnell, neida da er alt så stusselig og sørgelig! Nå er det ca. tre uker siden Wilma var ferdig med løpetiden, i går kveld tenkte jeg det var greit å høre med henne om vi skulle ta en tur ut å ta kveldstissen som vi kaller det her i huset. Da lå hun i sofaen og bare løftet på øyenbrynet og så på meg… Jeg sto der med jakke, sko, refleks og hundebånd, men ingen hund. Jeg lokket og snakket med gladstemme før jeg til slutt måtte si «kom hit» med den strenge stemmen ( slik foreldrene våre brukte hele navnet vårt når vi var små, og hadde strukket strikken akkurat litt for langt) Vi kom oss ut, hun sa noe om at hun ikke måtte tisse, og jeg sa «joda, en liten stråle er det alltid godt å slippe vettu» På vei opp på trappa igjen sa hun eplekjekt «det var det jeg sa….»

I morges når vi skulle gå på jobb sammen sto jeg igjen ferdig påkledd med sko, jakke, veske og hundebånd…uten hund. Da virket heller ikke «kom hit» stemmen, så jeg måtte inn i stua og tre på henne halsbåndet og si at «jo, nå må du komme, vi skal på jobb» Hun sukket, himlet med øynene som en annen tenåring og snøftet til svar.

Dette opptrinnet resulterte i at jeg kontaktet Vetrinær-Synnøve, og jeg fikk lettet mitt hjerte for frustrasjon. Det nemlig utrolig frustrerende å ha en stusselig hund! Ørene henger, pelsen henger og halen henger og viser klart og tydelig at «life sucks». Synøve målte temperaturen og tittet på henne og var helt enig i at Wilma ser stusselig ut. Hun trodde at Wilma muligens er på vei inn i et innbilt svangerskap og da blir de nettopp stusselige!

Vi hadde jo en liten runde innbilt svangerskap forrige gang hun hadde løpetid også, da fjernet jeg lekene hennes, minsket på maten også fikk hun litt lengre turer, da kom hun seg raskt heldigvis.

Håper virkelig ikke dette humøret varer så lenge for jeg tror ikke hun har det så kjekt nå, men jeg kjenner jo at det gjør noe med meg også! Jeg har brått en hund som jeg føler at jeg ikke når inn til, hun gidder ikke å leke, hun ligger ute i gangen når vi er i stua, hun vil ikke ut å gå tur og det blikket jeg får når jeg skal ha henne med meg ut… nei dette er stusselig for oss begge to!

Håper jeg snart får tilbake fine gode Wilmisen min!

Vi ønsker dere en fin helg fylt med festivitas og moro!

Klem Tracey & Wilma <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *