Blandet hverdag

«vi har bare litt problemer med leggesituasjonen…»

Som man sår, skal man høste. Som en reder, skal en ligge eller noe i den duren, det er mange ordtak om at en kan skylde seg selv…

Selv har jeg fått en liten baksmell, Frida som ble anskaffet som selskapsdame til Wilma har snudd helt om på heimen, vi har gått fra en stille hund som det aldri var noe fuss med, til to som konspirerer og sammensverger om å ta litt innersvingen på matmor. Og det klarte de til gangs i går! I anledning overnattings-besøket som Wilma og Frida var på i helgen, så kom det frem en ny side fra dette vakre og sjarmerende tospannet. Jeg hadde mine anelser, men at det var så ille, nei det hadde jeg ikke trodd. Wilma la seg greit for kvelden med beskjed fra barnevakten at hun kunne gå å legge seg hvor hun ville (siden hun hadde kommet seg gjennom grinden som skilte hunderom og resten av huset) Frida lå i buret sitt med koseposen sin som hun bruker hjemme, og som hun med glede stuper oppi når vi skal sove alle sammen. Men denne gangen var jo ikke buret hjemme der det bruker å stå, og matmor var heller ikke sovende ved siden av i sin egen seng. Frida holdt det gående HELE natten!!! Med ulvehyl og bjeffing demonstrerte hun høylydt om denne dypt urettferdige behandlingen, og hadde vi hatt en hunderettsdomstol, ja så hadde hun antagelig gått hele veien til høyesterett!!!

Barnevakten rådet meg til å fortsette der hun slapp etter første natt, nemlig å la de ligge i f.eks første etg om natten når vi kom hjem. På den måten vil de oppleve å lære seg mer selvstendighet, og vi har jo opplevd noen utfordringer med Frida, så hun har hatt byvandring med matmor i sommer, UTEN Wilma ved sin side for å bli nettop mer trygg på seg selv. Jeg tenkte at ja, jooo vi har jo snakket om det min kjære mann og jeg, det hadde vært fint å fått hundene ut av kammerset, vi har jo ikke vært like impulsive i ekteskapelige sysler den siste tiden uten at jeg skal gå noe mer inn å det…. Det er noe med en hund eller to for den saks skyld som plutselig kommer hoppende opp i sengen og som gjerne vil være med å «leke»……

Joda, jeg ville gjerne fortsette der barnevakten slapp, min kjære hadde natte-vakt så jeg skulle sove alene og dermed fikse dette selv, no problem! Når klokka viste sengetid så kjente jeg litt på at jeg gruet meg, for jeg hadde bange anelser, og jeg var redd jeg ikke skulle klare å være like standhaftig som barnevakten. Jeg slukket lyset i stua, puttet Frida i buret sitt mens jeg var på badet og gjorde meg klar, jeg tenkte at disse kjente lydene ville vise Frida at jeg var i nærheten selv om hun ikke så meg. Vi sa natta til hverandre og jeg gikk opp i andre etg. slukket lyset og tenkte at » oi, det er jo stille, kanskje det fungerer»! Eva var ikke lenge i paradis, og jeg var ikke lenge lykkelig eier av stille hunder. Makan til hyl, vræl, grin og bjeffing som steg og sank i takt med blodtrykk som varslet hjerteinfarkt, nei dette var nedtur!!! Jeg lå og stengte ørene så godt jeg kunne, mens jeg samtidig gikk gjennom og sjekket at jeg hadde husket å stille vekkerklokken riktig siden det var første arbeidsdag etter tre uker med slaraffenliv med morgenkaffe kl.09 og ikke 06.20!!!

Til slutt fikk Unge fru Nilsen nok, og i det jeg står på toppen av trappa og ser ned på  Wilma som slutter å hyle og heller logre når hun ser meg føler jeg at slaget var tapt! Frida var overlykkelig over at hun og hennes kompanjong hadde lykkes med å lure matmor ned fra rommet hvor ingen hunder lenger skulle ha tilgang, hun var klar for den store gjenforeningen!

Følelsen av å ikke mestre, tape kampen, miste kontrollen eller å kapitulere er ikke god! Og jeg vet at disse små djevelens krapyl som de var i natt skal heldigvis være hos oss i mange, mange år til, så vi må komme til en løsning hvor de er selvstendige nok til å være mer alene. Selv om jeg fantaserte om rattmuffe i myk kineserpels i går, så elsker jeg dem av hele mitt hjerte, og jeg skal nok få  lært dem til både å sove alene, og å slutte å dilte etter meg når jeg skal på do, bare vent! Men noen er tilhengere av å rive plasteret av raskt og brutalt, jeg er jo også egentlig det jeg også…innimellom, bare ikke her. Så jeg skal gravis flytte buret til Frida og Wilma ut av soverommet, det holder jo egentlig bare at de er i rommet ved siden av eller ute i gangen?

Bilder er dessverre/ eller kanskje heldigvis ikke tilgjengelig siden jeg ikke ser harde veggen etter at jeg har plukket ut linsene for kvelden. Og synet av meg i stripete nattskjorte med håret til alle kanter, sur og grinete skal jeg også spare dere for. 🙂

                                                                                       To gode venner

 

Klem fra Wilma, Frida og meg <3

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *